Digital kompetanse er noe som må utvikles ved å bygge erfaringer. Det er da ideelt at denne kompetansen utvikles i ung alder, hvor digital kompetanse blir like naturlig som språket.
“Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet” (Erstad 2005:12).
Barneskoleelever er for unge til å ta fullt ansvar for undervisningsopplegget, men kan være med på å peke til ting som kan løses bedre. Hvis elevene ignorerer eller går glipp av de nødvendige basis ferdighetene som kreves for å vedlikeholde sin digitale kompetanse, kan elevene i senere tid oppfatte data som et vanskelig hinder i skolen og i hverdagen.
Elevens holdning til data kan oppstå i familien. Hvis foreldrene viker for moderne teknologi fordi de ikke hadde bruk for det i sin ungdom, kan barnet påvirkes til å tro at digital kompetanse er unødvendig i samfunnet. Men data kan lokke barnets interesse ved sosiale nettverk og spill, noe som motiverer elevene til å utvikle denne kompetansen. Lærerene kan utnytte denne motivasjonen til å rettleie og gi elevene kreative oppgaver som kan basere seg på disse forholdene.
Hvordan eleven oppfatter data av sin sosialisering, og hvordan læreren klarer å flette inn data i fagene til å gi eleven kreative og spennendes oppgaver, kan påvirke hvordan elevens digitale ferdigheter utvikler seg. Så personlig mener jeg at det ikke bare er lærerens innspill som sentralt for elevens digitale forståelse, men eleven og miljøet selv.
___________________________________________________
Erstad, Ola (2005): Digital kompetanse i skolen Oslo: Universitetetsforlag AS
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar