Du kan rekne med det

Det finnes flere varianter av reknearkfunksjoner som man kan finne i MS Office (Excel),  iWork (Numbers), Open Office (Spreadsheet) og Google Dokumenter (Spreadsheet). Men i denne teksen skal jeg ikke ta for meg skillene på disse verktøyene, men heller fokusere på hva elever kan oppnå med slike verktøy. I min skolebakgrunn hadde vi et opplæringskurs i rekneark, men dette var ikke knyttet til hvordan vi skule bruke det i skolesammenheng. Dette kan ha endret seg siden Kunnskapsløftet ikke var innført enda.

Først og fremst vil rekneark egne seg godt i matematikk, hvor elevene får bruke verktøyets avanserte funksjoner til å løse reknestykker. Rekneark kan også brukes i naturfag, hvor elevene kan lage oversikt over formler, utarbeide resultater, lage tabeller og diagrammer av naturfaglig innhold. Et annet eksempel kan være samfunnsfag, hvor elevene skal sammenligne tallmateriale, bruke tabeller og grafiske framstillinger (Utdanningsdirektoratet 2006)

En fordel med rekneark er at man enkelt kan bruke diagram og grafiske illustrasjoner.

Rekneark egner seg godt til arbeid hvor elevene skal samarbeide. Google Dokumenter gir mulighet for at elevene kan skrive og gjøre endringer samtidig, men generelt kan digitale dokumenter deles og revideres på en enklere måte en fysiske papir. Rekneark kan brukes i alle fag hvor man skal fremstille en tekst på en ryddig og oversiktlig måte.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Litteraturliste

Utdanningsdirektoratet (2006): Grunnleggende ferdigheter for grunnskolen, å kunne regne. [Internett] Tilgjengelig fra: < http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/?visning=4> [Hentet: 01.12.2010]

LMS versus PLE

LMS (Learning Management System) er et læringsstøttesystem for skoler. Det gir elevene muligheten til å lastet opp arbeidet sitt og lese informasjon fra lærerene. LMS er et lukket område, det vil si at kun brukere med avgang har tilgang til innleggene. Dette har god tråd med personvern, ved at personopplysningene ikke blir spredd ut på nettet. Innleggene lekker heller ikke ut, ved mindre noen publiserer det utenfor systemet. For barn er dette et sikkert sted hvor de ikke blir forvillet inn i de mørkere sidene av nettet. Informasjonen er også troverdig, så elevene slipper å komme i møte med falsk informasjon.

I motsetning til det lukkede systemet LMS, har vi også PLE (Personal Lerning Enviornment), som er et åpent system med informasjon som alle med nett har tilgang til. Dette kan være i form av blogg, wiki eller lignende. Men siden alle har tilgang til det, har vi mindre kontroll på hva slags informasjon man kan finne, eller om at det er truverdig i det hele tatt. Men må ikke barnene møte på disse sidene av nettet for å vite om det? Voksne kan være veiledere som stiller seg kritisk til hvordan barnene bruker nettet, og forklare hva som skal unngås og ikke. Mens barnet blir eldre kan de voksne løsne seg mer, og tillate dem å bruke nettet friere. Ved riktig bruk, har elevene tilgang til et hav av nyttig og lærerik informasjon. De har også muligheten til å dele sine egne åndsverk, hvor de kan få nyttige tilbakemeldinger, og det kan være lærerikt for andre også. 

Men trenger vi da LMS? Ved å kombinere begge deler, kan vi oppbevare brukersikkerheten i form av personvern, og fremme ytringsfriheten og utvide informasjonkildene til elevene. Det er også greit at elevene har et felles samlingsted for skolerelatert informasjon hvor de kan lese lærermeldinger, slik som man finner i LMS systemene.

Blooms taksonomi

I en øvingsoppgave utført i gruppe på samling 2 i DKL103, har vi valgt følgende verb fra Blooms taksonomi:

Under middels måloppnåelse:
Hukommelse: Navngi, beskrive, gjenkjenne.
Forståelse: Vise.

Over middels måloppnåelse:
Syntese: Velge ut, organisere,
Vurdering: Skille mellom, begrunne.

Vi har tatt utgangspunkt i solsystemet i naturfag etter 4 trinn.

Kompetansemål (Etter 4.trinn)	Under middels måloppnåelse	Over middels måloppnåelse.
Finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem (Utdanningsdirektoratet 2006)	Eleven skal kunne navngi og gjenkjenne planetene i solsystemet vårt. Eleven skal kunne vise og beskrive planetene ved hjelp av digitale bilder, og/eller video.	Eleven skal kunne skille mellom planetene og organisere dem etter størrelse og oppbygning. Eleven skal også kunne velge ut enkelt planeter og beskrive dem.

-----------------------------

Utdanningsdirektoratet (2006): Kompetansemål etter 4. årstrinn.
Tilgjengelig fra: <http://www.udir.no/grep/Kompetansemal-i-grunnskolen/?aarstrinn=4> [Hentet: 30.10.10]

Opphavsrett og personvern

Scenarie a:  Om du finner et bilde av to barn på en privat hjemmeside som du syntes er morsomt. Bildet passer som en illustrasjon til noe du vil skrive om på nettet.

Scenarie b:  Om det var dine barn, men noen andre har tatt bildet.

Scenarie c:  Om det var dine barn, og du har selv tatt bildet.

For hver av scenariene, diskuter spørsmålene:

Kan du publisere bildet? Hvorfor/hvorfor ikke?

Hva må eventuelt til for at du skal kunne publisere det?

Oppgave 1: Bilde av barn hvor ansiktet vises

a:  Nei, bildet kan ikke publiseres med mindre du har fått tillatelse fra den som  tok bildet, og de som er på bildet. Om barnene er under 15 år må du ha tillatelse fra foreldrene.

b:  Nei, bildet kan ikke publiseres uten tillatelse fra fotografen og barnene.

c:  Bildet bør ikke publiseres uten tillatelse fra barnene.

Oppgvave 2: Bilde av barn hvor ansiktene ikke vises 

a - Nei, fordi man må spør fotografen om lov til å bruke bildet, barnene kan ikke identifiseres og avbildningen av personene er mindre viktig enn hovedinnholdet.

b - Nei, man må fortsatt spør fotografen om lov til å bruke bildet.

c - Ja, fordi man har alle rettighetene.

Oppgave 3: Bilde av et maleri

Siden bildet allerede er publisert på nettet, trenges det ikke samtykke om å distribuere det. Og siden navnet til personen med opphavsrett er tydelig leselig, er opphavsmann kreditert. Men det er ikke sikkert at maleren har gitt samtykke til fotograf, så viderpublisering kan være risikabelt. Siden du ikke har noen av rettighetene, kan konklusjonen være å ta kontakt eller sjekke åndsverksloven om det er lurt å publisere det eller ikke.

Oppgave 4: Gratis musikk
Selv om man kan laste det ned til privat bruk, kan man ikke nødvendigvis behandle og deretter publisere det. Dette kan være opplyst på siden man henter filen ifra.

Digitalt vær, hva blir det neste?

Nettsky er en fremtidsrettet nettverksløsning, som drives av serverparker som er tilknyttet til Internett. En av fordelene ved å bruke nettsky, er at brukerene ikke trenger å investere, installere og vedlikeholde servere for å publisere og dele et nettsted. Slik blir brukerfokuset på software, fremfor hardware. Kompetansekravene rettes vekk fra det avanserte og tekniske, og bidrar til at det blir enklere og mer forstålig for den alminnelige brukeren.

En fordel med nettsky er at brukerene ikke trenger å bruke penger på servere, og de kan betale for den tiden de faktisk har brukt tjenstenen. Ulemper er at man ikke vet hvor serverene er lokaliserte, og det kan være usikkert om noen andre sniker seg inn i systemet ditt. 

Google er ett av de store selskaper som bruker nettsky. Nettapplikasjoner som Google Docs, Picaza, og Piknick, gjør at brukerene får delt sine arbeid med andre, og arbeidet kommenteres og komme til nytte slik at andre også kan lære av det. Dette gjør at nettapplikasjonene kan brukes til digitalt læringsarbeid, og har verdi i en pedagogisk sammenheng. Brukerene er ikke avhengig av datamaskinen som arbeidet er utført på for å jobbe videre på filene og dokumentene sine, siden de kan nå arbeidet via nett.

Det er spennende å tenke hvordan Internett påvirker hvordan vi bruker datamaskinen. Google har utviklet et nettbasert operativsystem som er rensket for alt annet. Dette har de kalt Google Chrome OS, og er ment for brukere som primært bruker datamaskinen for å komme på nett.