Surfing på lydbølger

Lyd er ikke bare relevant i musikk faget, men til alle prosjekter der elevene arbeider med sammensatte tekster. I sammensatte tekster får elevene muligheten til kombinere bilde, lyd og tekst for å underbygge og forsterke et budskap eller en mening.


Det finnes mange gode lydbehandlingsprogram, men noen av disse kan være kostbare. Grunnskoler har kanskje et stramt budsjett, og har derfor ikke muligheten til å investere i dyrere løsninger. Derfor anbefaler jeg Audacity i skolesammenheng. Først og fremst er Audacity gratis, men det er også brukervennlig og funksjonsrikt.


Med Audacity og andre lignende lydbehandlingsprogram, har man muligheten til å gjøre et lydopptak og importere andre lydklipp. Lydklippene kan kombineres ved å bruke flere spor, hvor man har muligheten til å gjøre endringer på innholdet i lydklippene. Man kan feks. spille inn en tale hvor man legger til bakgrunnsmusikk, etterbehandle talen ved å klippe vekk pausene mellom ordene, og fade musikken slik at talen kommer tydeligere fram.


Elevene kan bruke dette verktøyet til å lage en framføring, hvor alt er behandlet og klart til presentasjonen. Eleven kan føle seg sikrere på fremføringen siden at eleven vet hvordan fremføringen kommer til å bli, og slipper å være nervøs for å si noe galt. Lydbehandlingsprogram gir muligheten til å arbeide kreativt, og kan være motiverende og engasjerende for elevene.

Du kan rekne med det

Det finnes flere varianter av reknearkfunksjoner som man kan finne i MS Office (Excel),  iWork (Numbers), Open Office (Spreadsheet) og Google Dokumenter (Spreadsheet). Men i denne teksen skal jeg ikke ta for meg skillene på disse verktøyene, men heller fokusere på hva elever kan oppnå med slike verktøy. I min skolebakgrunn hadde vi et opplæringskurs i rekneark, men dette var ikke knyttet til hvordan vi skule bruke det i skolesammenheng. Dette kan ha endret seg siden Kunnskapsløftet ikke var innført enda.

Først og fremst vil rekneark egne seg godt i matematikk, hvor elevene får bruke verktøyets avanserte funksjoner til å løse reknestykker. Rekneark kan også brukes i naturfag, hvor elevene kan lage oversikt over formler, utarbeide resultater, lage tabeller og diagrammer av naturfaglig innhold. Et annet eksempel kan være samfunnsfag, hvor elevene skal sammenligne tallmateriale, bruke tabeller og grafiske framstillinger (Utdanningsdirektoratet 2006)

En fordel med rekneark er at man enkelt kan bruke diagram og grafiske illustrasjoner.

Rekneark egner seg godt til arbeid hvor elevene skal samarbeide. Google Dokumenter gir mulighet for at elevene kan skrive og gjøre endringer samtidig, men generelt kan digitale dokumenter deles og revideres på en enklere måte en fysiske papir. Rekneark kan brukes i alle fag hvor man skal fremstille en tekst på en ryddig og oversiktlig måte.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Litteraturliste

Utdanningsdirektoratet (2006): Grunnleggende ferdigheter for grunnskolen, å kunne regne. [Internett] Tilgjengelig fra: < http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/?visning=4> [Hentet: 01.12.2010]

LMS versus PLE

LMS (Learning Management System) er et læringsstøttesystem for skoler. Det gir elevene muligheten til å lastet opp arbeidet sitt og lese informasjon fra lærerene. LMS er et lukket område, det vil si at kun brukere med avgang har tilgang til innleggene. Dette har god tråd med personvern, ved at personopplysningene ikke blir spredd ut på nettet. Innleggene lekker heller ikke ut, ved mindre noen publiserer det utenfor systemet. For barn er dette et sikkert sted hvor de ikke blir forvillet inn i de mørkere sidene av nettet. Informasjonen er også troverdig, så elevene slipper å komme i møte med falsk informasjon.

I motsetning til det lukkede systemet LMS, har vi også PLE (Personal Lerning Enviornment), som er et åpent system med informasjon som alle med nett har tilgang til. Dette kan være i form av blogg, wiki eller lignende. Men siden alle har tilgang til det, har vi mindre kontroll på hva slags informasjon man kan finne, eller om at det er truverdig i det hele tatt. Men må ikke barnene møte på disse sidene av nettet for å vite om det? Voksne kan være veiledere som stiller seg kritisk til hvordan barnene bruker nettet, og forklare hva som skal unngås og ikke. Mens barnet blir eldre kan de voksne løsne seg mer, og tillate dem å bruke nettet friere. Ved riktig bruk, har elevene tilgang til et hav av nyttig og lærerik informasjon. De har også muligheten til å dele sine egne åndsverk, hvor de kan få nyttige tilbakemeldinger, og det kan være lærerikt for andre også. 

Men trenger vi da LMS? Ved å kombinere begge deler, kan vi oppbevare brukersikkerheten i form av personvern, og fremme ytringsfriheten og utvide informasjonkildene til elevene. Det er også greit at elevene har et felles samlingsted for skolerelatert informasjon hvor de kan lese lærermeldinger, slik som man finner i LMS systemene.

Blooms taksonomi

I en øvingsoppgave utført i gruppe på samling 2 i DKL103, har vi valgt følgende verb fra Blooms taksonomi:

Under middels måloppnåelse:
Hukommelse: Navngi, beskrive, gjenkjenne.
Forståelse: Vise.

Over middels måloppnåelse:
Syntese: Velge ut, organisere,
Vurdering: Skille mellom, begrunne.

Vi har tatt utgangspunkt i solsystemet i naturfag etter 4 trinn.

Kompetansemål (Etter 4.trinn)	Under middels måloppnåelse	Over middels måloppnåelse.
Finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem (Utdanningsdirektoratet 2006)	Eleven skal kunne navngi og gjenkjenne planetene i solsystemet vårt. Eleven skal kunne vise og beskrive planetene ved hjelp av digitale bilder, og/eller video.	Eleven skal kunne skille mellom planetene og organisere dem etter størrelse og oppbygning. Eleven skal også kunne velge ut enkelt planeter og beskrive dem.

-----------------------------

Utdanningsdirektoratet (2006): Kompetansemål etter 4. årstrinn.
Tilgjengelig fra: <http://www.udir.no/grep/Kompetansemal-i-grunnskolen/?aarstrinn=4> [Hentet: 30.10.10]

Opphavsrett og personvern

Scenarie a:  Om du finner et bilde av to barn på en privat hjemmeside som du syntes er morsomt. Bildet passer som en illustrasjon til noe du vil skrive om på nettet.

Scenarie b:  Om det var dine barn, men noen andre har tatt bildet.

Scenarie c:  Om det var dine barn, og du har selv tatt bildet.

For hver av scenariene, diskuter spørsmålene:

Kan du publisere bildet? Hvorfor/hvorfor ikke?

Hva må eventuelt til for at du skal kunne publisere det?

Oppgave 1: Bilde av barn hvor ansiktet vises

a:  Nei, bildet kan ikke publiseres med mindre du har fått tillatelse fra den som  tok bildet, og de som er på bildet. Om barnene er under 15 år må du ha tillatelse fra foreldrene.

b:  Nei, bildet kan ikke publiseres uten tillatelse fra fotografen og barnene.

c:  Bildet bør ikke publiseres uten tillatelse fra barnene.

Oppgvave 2: Bilde av barn hvor ansiktene ikke vises 

a - Nei, fordi man må spør fotografen om lov til å bruke bildet, barnene kan ikke identifiseres og avbildningen av personene er mindre viktig enn hovedinnholdet.

b - Nei, man må fortsatt spør fotografen om lov til å bruke bildet.

c - Ja, fordi man har alle rettighetene.

Oppgave 3: Bilde av et maleri

Siden bildet allerede er publisert på nettet, trenges det ikke samtykke om å distribuere det. Og siden navnet til personen med opphavsrett er tydelig leselig, er opphavsmann kreditert. Men det er ikke sikkert at maleren har gitt samtykke til fotograf, så viderpublisering kan være risikabelt. Siden du ikke har noen av rettighetene, kan konklusjonen være å ta kontakt eller sjekke åndsverksloven om det er lurt å publisere det eller ikke.

Oppgave 4: Gratis musikk
Selv om man kan laste det ned til privat bruk, kan man ikke nødvendigvis behandle og deretter publisere det. Dette kan være opplyst på siden man henter filen ifra.

Digitalt vær, hva blir det neste?

Nettsky er en fremtidsrettet nettverksløsning, som drives av serverparker som er tilknyttet til Internett. En av fordelene ved å bruke nettsky, er at brukerene ikke trenger å investere, installere og vedlikeholde servere for å publisere og dele et nettsted. Slik blir brukerfokuset på software, fremfor hardware. Kompetansekravene rettes vekk fra det avanserte og tekniske, og bidrar til at det blir enklere og mer forstålig for den alminnelige brukeren.

En fordel med nettsky er at brukerene ikke trenger å bruke penger på servere, og de kan betale for den tiden de faktisk har brukt tjenstenen. Ulemper er at man ikke vet hvor serverene er lokaliserte, og det kan være usikkert om noen andre sniker seg inn i systemet ditt. 

Google er ett av de store selskaper som bruker nettsky. Nettapplikasjoner som Google Docs, Picaza, og Piknick, gjør at brukerene får delt sine arbeid med andre, og arbeidet kommenteres og komme til nytte slik at andre også kan lære av det. Dette gjør at nettapplikasjonene kan brukes til digitalt læringsarbeid, og har verdi i en pedagogisk sammenheng. Brukerene er ikke avhengig av datamaskinen som arbeidet er utført på for å jobbe videre på filene og dokumentene sine, siden de kan nå arbeidet via nett.

Det er spennende å tenke hvordan Internett påvirker hvordan vi bruker datamaskinen. Google har utviklet et nettbasert operativsystem som er rensket for alt annet. Dette har de kalt Google Chrome OS, og er ment for brukere som primært bruker datamaskinen for å komme på nett. 

Kunsten ved å tegne med lys

Dette er en øvingsoppgave som handler om bildekomposisjon. Som motiv til bildene jeg har tatt, har jeg prøvd å skape en karakter der jeg har brukt lue, gitarstativ, skjerf, hansker, to par sko og et videokamera. 

Bildet over er i breddeformat og viser et midtstilt motiv

Her har jeg brukt samme bildet og plassert motivet etter tredelingsregelen.

Det første bildet er balansert og rolig ved at motivet er plassert midt i bildet. Konnotativt ser det kanskje litt ensomt ut, siden det er et stort tomt område rundt den. Det andre bildet er kanskje bedre estetisk utført, fordi "blikkrettningen" til motivet har mer luft. Vi kan få et inntrykk av at motivet har tenkt å gå mot høgresiden av bildet. Bildet blir mer dynamisk og spennende ved at det skaper asymmetri, men kanskje litt ubalansert ved at vekten på bildet ligger i den venstre delen. Personlig likte jeg det andre bildet best, siden dette gir mer liv til den livløse skapningen.

Her har jeg brukt et nytt bilde av samme motiv, og beskjært til et kvadratisk format.

Motivet skaper en trekantform med linjer fra skoene og opp til lue-toppen. Det kvadratiske formatet gjør at store deler av bakgrunnsmiljøet forsvinner, motivet virker mer fengslet enn i de forrige bildene. 

Og et nytt bilde med samme motiv, som er knipset halvnært og fremhevet fargekontrastene.

Siden motivet er nærmere og at jeg har tiltet kamera mot froskeperspektiv, gir dette karakteren min mer personlighet og en dominerende rolle, kanskje karakteren prøver å vise videokameraet hvem som er "sjefen". Fargekontrastene gjør at bakgrunnen fremstår med varme farger, og motivet med kalde farger. Konnotativt . Siden hensikten min med motivet er å fremstille en karakter utifra de livløse objektene, synes jeg at dette bildet passer best. Fargekontrastene gjør at bildet fremstår mer dramatisk, og ved at bildet er tatt i et nærmere perspektiv i forhold til motivet, gjør det at vi nesten kan forestille oss hva den tenker og føler.

Bildet over er hentet fra Flickr sin "creative commons" bildesamling. Denotativt ser vi et luftskip som er festet med tau, som noen mennesker holder i. Området bildet er tatt i er ganske øde, vi ser trær i bakgrunnen og en himmel med noen skyer. Himmelen og luftskipet dominerer det vi ser i bildeflaten. Bildet er tatt i froskeperspektiv og lufskipet er plassert sentralt i komposisjonen. Himmelen og luftskipet består av kalde farger, og bakkenivået er dominert av en mørkebrun farge. Luftskipet er plassert sentralt i bildet, og viser en størrelsekontrast mellom luftskipet og menneskene. Den sentrale komposisjonen gjør bildet mer harmonisk, og det gir et større inntrykk av at mennene har kontroll over situasjonen, enn hvis det hadde vært plassert i en av sidene i bildet, det kunne kanskje laget andre konnotasjoner som at mennene holder på å miste kontrollen over luftskipet, og at det er i ferd med å fly fra dem.

Hva er digital kompetanse?

Søby, Erstad, Krumsvik og Baltzersen har definert digital kompetanse på ulik måte. Ved å se nærmere på hva som er likt og hva som er forskjellig, kan vi se hva faktorer de mener

Søbys definisjon: “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet” (Søby 2005:8).

Erstads definisjon: “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet” (Erstad, 2005, s. 12).

Krumsviks definisjon: “Digital kompetanse er læraren sin evne til å bruke IKT fagleg med pedagogisk- didaktisk IKT-skjøn og å vere bevisst kva dette har å seie for læringsstrategiane og danningsaspekta til elevane” (Krumsvik, 2007).

Baltzersen fremstiller sin definisjon på digital kompetanse gjennom en pyramidemodell som består av seks punkter. De punktene mot bunnen er relevante for å nå de over.

Illustrasjon: Baltzersen 2009

Er det en forskjell mellom disse definisjonene, eller sier de det samme bare på forskjellig måte? Søby og Erstad har begge en generell definisjon som er ganske like, men Søby har også fremstilt kreativitet som et viktig punkt. Krumsviks definisjon er mer rettet mot pedagogikk enn det generelle. Baltzersens definisjon består av en pyramidemodell som er oppdelt i flere punkter, hvor det underliggende punktet kreves for å nå det neste. 

Digital kompetanse bør dekke et generelt område. Digital kompetanse er ikke noe skolespesifikk kunnskap, men kompetanse man bruker i flere sammenhenger. Jeg mener at Baltzersens pyramidemodell illustrerer godt hva digital kompetanse handler om. I de ulike punktene har han utdypet hva som menes med de spesifikke punktene.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Litteraturliste:

Søby, Morten (2005): Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: <http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf> [Hentet: 21.10.2010]

Baltzersen, Rolf (2009): Digitalkompetansetrekant2.png [Internett]: Tilgjengelig fra: <http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/2a/Digitalkompetansetrekant2.png> [Hentet: 21.10.10]

Erstad, O. (2005) Digital kompetanse i skolen - en innføring. Oslo: Universitetsforlaget.

Krumsvik, R. (2007) Digital kompetanse i kunnskapsløftet. Krumsvik, R. (red) Skulen og den digitale læringsrevolusjonen (2007:64). Oslo: Universitetsforlaget.

Skolens digitale ansvar

Hvem har rollen for hvordan IKT skal integreres i skolen? Det er lærerens rolle å holde undervisningen, så det blir læreren som har ansvaret for det som blir presentert gjennom undervisningen og hvilke arbeidsmetoder som skal benyttes. Læreren kan velge hvordan undervisningen skal foregå, om budskapet skal formidles gjennom den tradisjonelle veggtavlen, eller på lerretet gjennom lysbildepresentasjon. I skoletimene bør lærerene gi elevene en forståelse på når datamaskinene skal brukes og ikke, og hva de skal brukes til og ikke. Skolestyret kan skape konvensjoner på hvordan IKT kan gi merverdi i undervisningen. Skolestyret kan formidle hvilke funksjoner som er gode eller dårlige å integrere i et fremtidsrettet undervisningsopplegg. Alle bør hjelpe hverandre til å utvikle et digitalt samfunn. Avgjørelsene bør bli gjort gjennom skolestyret, hvor deltakerene blir enige om hva som har verdi i skolesammenheng og ikke.

Kompetanseutviklingsfaktoren i det digitale kompetansehjulet

Mennesket og teknologiens utvikling

I denne delen av teksten skal det utdypes om hva som er viktige faktorer for kompetanseutvikling i skolesammenheng. For at den digitale kompetansen skal kunne utvikle seg, må vi ha en positiv holdning til teknologiens utvikling. Mange er engstelige for hvordan innføring av nye medier og teknologier kan ha innvirkning på samfunnet, og hvordan mediet fremmedgjør oss som mennesker.

Siden teknologien har utviklet seg kraftig i de siste årene, er kanskje noen kritiske fordi de mener at det ikke var nødvendig før, så hvorfor er det nødvendig nå? De har kanskje aldri brukt en datamaskin, og syns det er vanskelig eller unødvendig å lære seg denne kompetansen. Men det er morsomt å tenke på at dette kritiske synspunktet, også var til stede da medier som trykkpressen, telefonen og fjernsynet ble oppfunnet. Det er viktig at vi ser hva nytte disse nye mediene gjør for samfunnet. Nå er ikke det lenger noen geografiske hindringer i kommunikasjonprosessen mellom oss mennesker, noe som har gjort den digitale verden vi  lever i mindre og informasjonsrikt. (Schwebs og Otnes 2006:14)

Men hvorfor er digital kompetanse viktig, og hva rolle har den i samfunnet? Vi lever i en digital verden hvor forståelse for digitale verktøy og teknologi er nødvendig for å delta i samfunnet. Digital kompetanse kan hjelpe kreative mennesker til å skape kulturelle åndsverk som kan være betydningsfull i en kulturutviklende kontekst. I følge kunnskapsløftet er digital kompetanse en av fem ferdigheter som elevene på grunnskolen skal lære seg.

Læreren og datamaskinen

Men hvordan opplever lærerene digitale verktøy? Er de kritiske eller positive mot de nye mediene? Dette vil nok variere fra lærer fra lærer, og hvordan de digitale mediene spiller inn i fagene. For de som ikke ser merverdien i de digitale verktøyene, vil nok heller ikke se poenget med disse. Datamaskinen har blitt integrert i flere arbeidsituasjoner, og det kan være vanskelig for noen å ta imot noe så “innviklet” og “komplisert” med åpne armer, når alt har “fungert” bra uten.

“En av hovedgrunnene til at digitale medier ikke er integrert i norsk skole etter snart 30 år med data, IT, IKT og nå digitale medier, ligger sannsynligvis i at det av mange har vært oppfattet som en trussel mot det gode arbeidet lærere i norsk skole gjør” (Høiland og Wølner 2007:15).

Kompetansennivået til lærere vil stadig utvikle seg, og med nye lærere som har vokst opp med disse mediene vil denne kompetansen utvikle seg mer naturlig. Teknologien utvikler seg raskt, så det må være en parallell mellom hva lærerene kan og denne utviklingen. Er det lærerenes ansvar å fylle med i teknologiutviklingen? Lærerene har en betalt rolle der de har flere forpliktelser de må følge. Det må være en sammenheng mellom det de kan og hva de skal lære vekk. Skolene kan sette opp kurs som skal gi lærerene en forståelse over det viktigeste fenomenene innen utviklingen, og hvordan man i grunnleggende trekk behandler de digitale verktøyene.

Eleven og datamaskinen

Mange unge mennesker tilbringer mye av tiden sin framfor dataskjermen. Siden datamaskinen alltid har og vil eksisterte for neste generasjons mennesker, er det mer naturlig for dem å sette seg inn i denne komplekse verdenen. For elever, kan databruk i skolen være motiverendes. Men hva er det som motiverer dem til å bruke den? Med datamaskinen får elevene sjansen til å utvikle noe som kanskje ikke er mulig uten de digitale verktøyene har å tilby. Mulighetene er mye større enn hva man kan produsere med en vanlig skriveblokk. Denne kompetansen kan gi merverdi, så lenge de vet hvordan man skal bruke den. Mye av den digitale kompetansen som elevene sitter med, har de utviklet når de møter nye utfordringer hvor denne kompetansen er nødvendig. Kompetansen kan ha blitt utviklet gjennom tjenester som sosiale nettverk, eller andre verktøy der de får muligheten uttrykke seg selv. Svært mange læringsprosesser foregår uten at det er lagt til rette for det. Å lære er en naturlig og nødvendig prosess for at vi skal kunne utvikle oss. (Barton 2007, Østerud 2004)

Men hvordan kan skolen og lærerene ta nytte av den kompetansen elevene har fra fritiden? Ved at læreren tilpasser sine arbeidsmetoder og arbeidsoppgaver til den grad at elevene får brukt ferdighetene de har utviklet gjennom sosiale medier, film og fjernsyn, dataspill, blogg osv., vil elevene bli mer motiverte til å lære og utføre et bedre resultat. Lærerene kan fungere som veiledere for eleven, slik at de kan hjelpe til om eleven står fast. Om åndsverkene skal publiseres på nettet, er det viktig at elevene får en forståelse på hvordan opphavsrett og personvern fungerer. En basisforståelse innen nettvett vil hjelpe elevene til å være mer kritiske til egen kildebruk, og kvalitetssikre fremtidige arbeid. (Høiland og Wølner 2007:16)

Skolen og teknologien

De er ikke unngåelig at det vil oppstå utfordringer med datamaskinen i skolen. Det kan være en utfordring for lærerene når det dukker opp tekniske problemer som gjør den planlagte arbeidsmetoden mindre gjennomførbar. Det kan være alt fra et problem med å skrive ut til at en av datamaskinene har fryst seg, eller at nettverket er nede. Hvem har da ansvaret for å rette opp i disse problemene? Skal lærerene kunne alt fra digitale verktøy til teknologiske problemløsninger? Skolen bør ha en teknisk ansvarlig eller en slags vaktmester for IKT, som kan hjelpe til viss det blir for komplisert å rette opp. For at lærere skal kunne rettleie elever til å bruke digitale medier, kreves det at lærerene også må ha en viss grad for kompetanse. Lærerene bør vite litt om hvordan vanlige problemer kan oppstå og hvordan man løser det, slik at de slipper å være redde for at noe gale vil skje. Skolen kan holde et kurs, eller kolleganene kan hjelpe hverandre ved å gi enkelte tips og triks for å hindre dette. Rollen til lærerene er å gi elvene en innførende basiskompetanse innen digitale medier, de skal ikke lære opp IKT genier, ved mindre at de har spesialisert seg innen dette feltet, men på grunnskolenivå er det ikke nødvendig. Lærerene kan spesialisere seg innen et felt, slik at hver lærer er flinke på sitt felt, og tilsammen kanskje dekke et større område, og lettere kunne hjelpe andre.

Konklusjon og veien videre

For at det digitale kompetansenivået til elevene skal kunne utvikle seg, må skolene stille med nødvendig utstyr. Programvare finnes det gode gratisversjoner av som er mer en gode nok de fleste sammenhenger. Med en god utviklet digital kompetanse, har elevene ferdigheter som de garantert får bruk for i senere. Dette kan være situasjoner som videre og høgere utdanning, i jobben, og til privat eller sosialt bruk. Det vil med dette si at elevene trenger en slik form for kompetanse og at skolene er utfordret til å flette digitale medier inn i undervisningene. Resultatet av dette vil være kreativt og effektivt.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Litteraturliste:

Barton, D. (1994/2007): Literacy. An Introduction to the ecology of written language. Oxford: Blackwell

Høiland, Terje og Wølner, Tor Arne (2007): Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

Scwebs, Ture og Otnes, Hildegunn (2006): tekst.no. strukturer og sjangerer i digitale medier. Oslo: J.W. Cappelenes Forlag AS

Østerud, S. (2004): Utdanning for informasjonssamfunnet. Den tredje vei. Oslo: Universitetsforlaget

Er dette bra nok lærer?

Digital kompetanse er noe som må utvikles ved å bygge erfaringer. Det er da ideelt at denne kompetansen utvikles i ung alder, hvor digital kompetanse blir like naturlig som språket.

“Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet” (Erstad 2005:12).

Barneskoleelever er for unge til å ta fullt ansvar for undervisningsopplegget, men kan være med på å peke til ting som kan løses bedre. Hvis elevene ignorerer eller går glipp av de nødvendige basis ferdighetene som kreves for å vedlikeholde sin digitale kompetanse, kan elevene i senere tid oppfatte data som et vanskelig hinder i skolen og i hverdagen. 

Elevens holdning til data kan oppstå i familien. Hvis foreldrene viker for moderne teknologi fordi de ikke hadde bruk for det i sin ungdom, kan barnet påvirkes til å tro at digital kompetanse er unødvendig i samfunnet. Men data kan lokke barnets interesse ved sosiale nettverk og spill, noe som motiverer elevene til å utvikle denne kompetansen. Lærerene kan utnytte denne motivasjonen til å rettleie og gi elevene kreative oppgaver som kan basere seg på disse forholdene. 

Hvordan eleven oppfatter data av sin sosialisering, og hvordan læreren klarer å flette inn data i fagene til å gi eleven kreative og spennendes oppgaver, kan påvirke hvordan elevens digitale ferdigheter utvikler seg. Så personlig mener jeg at det ikke bare er lærerens innspill som sentralt for elevens digitale forståelse, men eleven og miljøet selv.

___________________________________________________

Erstad, Ola (2005): Digital kompetanse i skolen Oslo: Universitetetsforlag AS

Plagiat 2.0

Siden nettet er et hav av samlede tekster, og at det med dagens teknologi ikke er vanskelig å få tilgang til andres åndsverk, gjør det dessverre enklere å plagiatere. Digitaliseringen fører til at verden blir mindre, og det er enklere å snylte fra “naboen”. De som plagiaterer utsetter seg selv for en unødvendig risiko, der de i verste tilfelle kan ende opp med utvisning eller erstatningskrav til opphavsmannen av åndsverket. Ved at skolene informerer om hvor alvorlige konsekvenser å skrive plagiat medfører seg, kan alvorlige unødvendige dommer unngåes. Det er derfor viktig at elevene kjenner til åndsverksloven, opphavsrett og utvikler et fornuftig nettvett.

Digitalt skolesamfunn

Siden samfunnet utvikler seg til å bli stadig mer digitalisert, er det stadig mer relevant å bruke skjermtekster i skolesammenheng. Elevene blir utfordret til å bruke kreative ferdigheter som de kan få bruk for i senere sammenhenger. Skjermtekstene som skal sees nærmere på er hypertekstualitet, interaktivitet og multimedialitet. 

Hypertekstualitet er en tekst som gir brukeren muligheten til å hoppe videre til andre tekster. Teksten innholder flere linker som gjør det mulig for brukeren å velge hva som skal leses i hvilken rekkefølge. Et eksempel på en hypertekstualitet er en hypertekstfortelling som er laget av noen elever.

Interaktivitet er en tekst hvor brukeren må samspille med nettsiden for å komme videre. Et eksempel er et flash-spill som ble utviklet i skolesammenheng, hvor man må løse små spill for at fortellingen skal fortsette. Hjernetrimspill kan motivere elevene til å lære, ved at disse spillene kan vekke en form for konkurranseinstinkt.

Multimedialitet er et oppsett av sammensette tekster, det vil si at siden bruker bilde, lyd og tekst for å formidle budskapet. Et artig eksempel en "lag din egen Litago-smak" nettside hvor man kan lage og stemme på andre sine ideer for ny Litago-smak. Ved å skifte på ingrediensene, endres også fargene på Litago-kuen som står på en betemark omgitt av naturlyder. 

Hvorfor bruke nettbaserte applikasjoner fremfor lokale applikasjoner?

Nettbaserte applikasjoner tillater brukere å opprette og redigere dokumenter på nett.

Google-dokumenter er en nettbasert applikasjonspakke som innholder skriveverktøy, regneark og presentasjonsverktøy. Fordelen med denne tjenesten sammenlignet med andre applikasjonsløsninger som Microsoft Office, er at Google-dokumenter er gratis og innholder mange interessante tjenester. Et annet alternativ til Office er applikasjonspakken OpenOffice.org, som også er gratis og innholder mange tjenester. I skolesammenheng er det en fordel å velge gratis applikasjoner, siden ikke alle skoler har råd til å investere i dyre  applikasjonspakker som Microsoft Office.

Videre skal jeg se nærmere noen av fordelene ved å bruke nettbaserte applikasjoner fremfor lokale applikasjoner. Google Dokumenter er oversiktlig, ryddig og innholder ingen reklamer. En fordel er at man er ikke er avhengig av hvor i verden eller hvilken maskin man jobber på, det er bare tilgangen til nettverk som setter grensene. Det spiller ingen rolle hvilket operativsystem du bruker, men nettleseren. En annen fordel ved at det er nettbasert, er at flere brukere kan skrive i samme oppdaterte dokument. Under gruppearbeid, trenger ikke brukerene å være geografisk på samme sted, alt de trenger for å dele dokumentene mellom hverandre er nett og en smule digital kompetanse.

Oppgave om akademisk oppsett

Link til google documents:
https://docs.google.com/a/ga.hivolda.no/document/edit?id=1StiMj--bsdMwX5XpwegW5RvrR_s_5ETOXGrAjk_KQHs&hl=en#

Intervju med Jacob Holm Jensen

Jacob Holm Jensen er 20 år og kommer fra Ålesund. Han vil ikke bli lærer, men valgte å gå DKL for å forbedre sin egen digitale kompetanse, og for at DKL er noe man kan få bruk for i forskjellige jobbsammenhenger.